Dette dokumentet forklarer de enkelte plantypene og planprosessene.
Kommuneplanens arealdelI følge Plan- og bygningsloven skal kommunene ha en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. I hver kommune skal det utarbeides en kommuneplan. Kommuneplanen beskriver hvordan kommunen skal utvikle seg på områder som bl.a. kunnskap, utdanning, næringsutvikling, arealforvaltning og kommunale tjenester.
Arealdelen består av et plankart med tegnforklaring og utfyllende bestemmelser. Arealdelen er juridisk bindende. Plankartet viser med farger og symboler arealbruk som gjelder for eksisterende området og fremtidige planområder. Formålene som brukes ved utarbeidelse av plankartet er følgende:
Arealdelen skal ivareta hensynet til:
For mer utdypende informasjon om kommuneplanens arealdel, se her
Kommunedelplan er en overordnet plan som gjelder for et mindre område eller ett enkelt tema for hele kommunen, og utarbeides av kommunen eller andre offentlige myndigheter. Denne plantypen gir mulighet for å styre arealutnyttelsen/utforming i større grad enn hva kommuneplanens arealdel har mulighet for.
Planen består av et plankart med tegnforklaring og utfyllende bestemmelser. Plankartet viser med farger og symboler arealbruk som gjelder for eksisterende områder. Eksempler på bestemmelser som er ment å styre arealbruken er maksimale byggehøyder, parkeringsnormer og lokalisering av foretningsarealer/ kontorarealer.
En reguleringsplan er en plan med plankart og bestemmelser som regulerer utnytting og vern på land og i vann.
Reguleringsplan kan fremmes av en privat forslagsstiller eller kommunen. Reguleringsplan kan omfatte en enkelt eiendom eller et større område og dens geografiske virkeområde skal alltid angis med en planavgrensning.
Planen består av et eller flere plankart som fastsetter i detalj hvordan arealene innenfor planområdet skal nyttes eller vernes. Planformålene kan inneholde flere arealbrukskategorier som vist nedenfor:
Bestemmelser brukes for å utdype arealbruken, og binde opp forhold ved planen som ikke kommer klart nok fram av plankartet. Eksempler på slike bindinger er utforming, hvor mye tomten kan bebygges, høyde på bygg m.v. Grunneiere, rettighetshavere og innbyggere har rett til å uttale seg når planen lages, og de kan klage på planvedtaket.
For mer utdypende informasjon om plantypen, se her
En bebyggelsesplan er en plan vedtatt av det faste utvalget for plansaker selv, og som fastlegger arealbruk og utforming av bygninger, anlegg og tilhørende utearealer mer detaljert innenfor et nærmere avgrenset område.
Forskriften gjelder for kommuneplaner som fastsetter retningslinjer eller rammer for utbygging, samt for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Forskriften innebærer at det må utarbeides et planprogram som skal avklare viktige hensyn som må ivaretas i planarbeidet og legge til rette for tidlig medvirkning i planarbeidet for berørte parter.
For mer informasjon om konsekvensutredning, se forskrift og veileder.
Planprosessen skal sikre størst mulig medvirkning av alle berørte parter. (grunneiere, interesseorganer, interesseorganisasjoner, gjenboere, velforenninger, offentlige myndigheter).
En planprosess i h.h.t Plan- og bygningsloven igangsettes ved at det kunngjøres om planoppstart og avsluttes ved kunngjøring av endelig planvedtak. Denne prosessen kan deles opp i følgende faser og milepæler avhengig om det knytter seg konsekvensutredning til planprosessen eller ikke.
Privat forslagstiller har kontaktet kommunen for å legge frem sine ønsker om utvikling/utbygging av et område som vanligvis resulterer i et oppstartsmøte som har følgende hensikt:
I denne fasen kan forespørselen være lagt frem for politikerne, og det er fattet et vedtak om at planarbeid kan igangsettes. Dette er vanligvis når forespørselen ikke er i tråd med overordnet plan eller det foreligger prinsipielle konflikter som ikke er avklart. Er forespørselen i tråd med overordnet plan og det ikke er prinsipielle konflikter kan planprosessen igangsettes uten politisk vedtak.
Det annonseres på kommunens hjemmeside, i lokalavisen og berørte parter tilskrives om at planarbeidet igangsettes
Denne fasen har til hensikt å få inn innspill til planutarbeidelsen. Annonsen utdyper hvordan forslagsstiller ønsker å utnytte området. Innspill til planarbeidet sendes kommunen via ”send uttalelse” -knappen eller vanlig brev.
Muligheten for å påvirke/endre forutsetningene er viktig å benytte seg av her siden planarbeidet er på skissestadiet.
Frist for innsending av innspill til planarbeidet via ”send uttalelse” -knappen eller vanlig brev.
Innsendte innspill fra berørte parter og forutsetningene for planarbeidet bearbeides av forslagsstiller og resultere i et endelig planforslag som sendes kommunen. Med planforslaget følger det med en planbeskrivelse som dokumenterer hvordan forslagsstiller har vurdert innspillene.
Planavdelingen vurderer planforslaget med tilhørende planbeskrivelse
Planforslaget med tilhørende plandokumenter og eventuelle innspill fra berørte parter er nå blitt vurdert av administrasjonen som legger frem en innstiling til 1. gangs behandling.
Behandling i bygningsrådet/ faste utvalg for plansaker (FUP).
Bygningsrådet/FUP har fattet et vedtak om at planen kan legges ut til offentlig ettersyn med tilhørende plandokumenter. Plandokumentene viser hvordan kommunen mener at området kan bygges ut med tanke på f.eks. formål, byggehøyder, plasseringer av bygninger og lekearealer.
Uttalelsene angående planens innhold/ forslag til alternative løsninger og lignende sendes til kommunen via ”send uttalelse” -knappen eller vanlig brev.
Frist for innsending av uttalelser til planarbeidet.
Planavdelingen vurderer eventuelle uttalelser til planforslaget og lager en innstilling som legges frem for rådmannen.
Rådmannen godkjenner saksfremlegget som sendes til politikerne for videre behandling.
Saken sendes til politikerne for 2.gangsbehandling i FUP/Bygningsrådet og Bystyret/kommunestyret.
Planen er nå vedtatt av kommunen.
Planen med tilhørende planbestemmelser er nå formelt vedtatt og vil bli kunngjort med tilhørende klagefrist
Frist for innsending av klage. Klagen kan sendes til kommunen via ”send uttalelse” -knappen eller vanlig brev.
Det utarbeides sak til politisk behandling om klagen skal tas til følge med påfølgende endring av vedtatt arealplan eller om saken sendes til Fylkesmannen for sluttbehandling.
Privat forslagstiller har kontaktet kommunen for å legge frem sine ønsker om utvikling/utbygging av et område som vanligvis resulterer i et oppstartsmøte som har følgende hensikt:
I denne fasen kan forespørselen være lagt frem for politikerne, og det er fattet et vedtak om at planarbeid kan igangsettes. Dette er vanligvis når forespørselen ikke er i tråd med overordnet plan eller det foreligger prinsipielle konflikter som ikke er avklart. Er forespørselen i tråd med overordnet plan og det ikke er prinsipielle konflikter kan planprosessen igangsettes uten politisk vedtak.
Dersom tiltaket utløser krav til konsekvensutredning ihht. plan- og bygningsloven, må det utarbeides et planprogram. Dette skal avklare viktige hensyn som må ivaretas i planarbeidet og legge til rette for tidlig medvirkning i planarbeidet for berørte parter.
Det annonseres på kommunens hjemmeside, i lokalavisen og berørte parter tilskrives om at planarbeidet igangsettes og forslag til planprogram legges ut til høring med frist 6 uker for å komme med innspill.
Denne fasen har til hensikt å få inn innspill til planutarbeidelsen og forslag til planprogram. Annonsen utdyper hvordan forslagstiller ønsker å utnytte området. Innspill til planarbeidet sendes kommunen via ”send uttalelse” -knappen eller vanlig brev.
Muligheten for å påvirke/endre forutsetningene er viktig å benytte seg av her siden planarbeidet er på skissestadiet.
Frist for innsending av innspill til planarbeidet og planprogrammet via ”send uttalelse” -knappen eller vanlig brev.
Planprogrammet fastsettes av ansvarlig myndighet, som regel kommunen.
Innsendte innspill fra berørte parter og forutsetningene for planarbeidet bearbeides av forslagsstiller og resultere i et endelig planforslag som sendes kommunen. Med planforslaget følger det med en planbeskrivelse som dokumenterer hvordan forslagsstiller har vurdert innspillene. Det i tillegg til konsekvenser av utredningene knyttet til planprogrammet.
Planavdelingen vurderer planforslaget med tilhørende planbeskrivelse og utredninger i hht. planprogrammet og leger frem en innstilling til rådmannen.
Planforslaget med tilhørende plandokumenter og eventuelle innspill fra berørte parter er nå blitt vurdert av administrasjonen som legger frem en innstiling til 1. gangs behandling.
Behandling i bygningsrådet/FUP.
Bygningsrådet/FUP har fattet et vedtak om at planen kan legges ut til offentlig ettersyn med tilhørende konsekvensutredning og plandokumenter. Plandokumentene viser hvordan kommunen mener at området kan bygges ut med tanke på f.eks. formål, byggehøyder, plasseringer av bygninger og lekearealer.
Uttalelsene angående planens innhold/ forslag til alternative løsninger og lignende sendes til kommunen via ”send uttalelse” -knappen eller vanlig brev..
Frist for innsending av uttalelser til planarbeidet.
Planavdelingen vurderer eventuelle uttalelser til planen og lager en innstilling som legges frem for rådmannen.
Rådmannen godkjenner saksfremlegget som sendes til politikerne for videre behandling.
Saken sendes til politikerne for 2.gangsbehandling i FUP/Bygningsrådet og Bystyret/kommunestyret.
Planen er nå vedtatt av kommunen.
Planen med tilhørende planbestemmelser er nå formelt vedtatt og vil bli kunngjort med tilhørende klagefrist
Frist for innsending av klage. Klagen kan sendes til kommunen via ”send uttalelse” -knappen eller vanlig brev.
Det utarbeides sak til politisk behandling om klagen skal tas til følge med påfølgende endring av vedtatt arealplan eller om saken sendes til Fylkesmannen for sluttbehandling.